Det var i desember i 2003. Jeg skulle en tur på MOA og satte meg i min lyseblå gamle Toyota Corolla og kjørte avgårde. Jeg syns jeg merket at buksa beveget seg, så jeg slo etter bukseslengen, men merket ikke noe mer. Jeg parkerte bilen og gikk ut. Og der kjente jeg til min store forferdelse at noe fortsetter oppover bak på låret mitt, INNE i buksa.
Det gikk kaldt nedover ryggen min, og tusen tanker fauk gjennom hodet mitt. Jeg tok tak og kneip rundt dette "noe" som bevegde seg bak på høyre rumpeball.
Jeg stod midt på en parkeringsplass , holdt meg på baken, så meg fortvilet rundt, der var mye folk, og HVA skulle jeg gjøre?
Jeg kunne ikke akkurat rive av meg buksa heller(skulle jo se folk der en annen gang og). Skulle jeg springe inn på et prøverom i en butikk å rive av meg buksa?, Men jeg visste jo ikke hva som var i buksa? Jeg kunne vitterlig se for meg senariet der dette "noe" sprang bortover gulvet, mens kunder hylte og skrek....NEI...
Jeg bestemte meg for å sette meg i min Toyota og kjøre hjem igjen (5 min) . Så med høyre hånd som holdt GODT fast i "det" , manøvrerte jeg meg inn i bilen. Jeg kjørte hjem, med en hånd som måtte veksle mellom ratt og gir.
Samtidig greide jeg å ringe datteren min og be henne møte meg i døra.
"Jeg har noe i buksa", ropte jeg lettere hysterisk i telefonen til henne. Jeg kom meg hjem, kom meg inn på badet, og med hennes hjelp fikk jeg av meg buksa, jeg hadde fortsatt ikke sluppet taket i "det". Jeg gikk mot doskåla og vrei buksa og slapp "det" ut.
Der lå ei MUS. Men den var død, enten av skrekk eller av en hånd som i krampe hadde skvist livskiten ut av den.
Hvorfor sier de menn som har hørt historien at de hadde vridd av seg buksa der og da??? ;-)
Vel her er beviset.....jeg hentet en plastikkpose og tok den opp av doskålen igjen......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar