MEMENTO MORI

Husk at du skal dø......
Dette fant jeg i VG, for noen dager siden. Det var Per Fugelli som skrev dette.
Han lever med en alvorlig kreftdiagnose, og kan dø snart.
Han mente at vi burde tenke på at vi alle skal dø en gang.
Derfor burde vi kanskje leve livet, mens vi har det, med det i tankene at vi skal alle dø...en eller annen gang.

Alle kan vi bli påkjørt, omkomme i et biluhell, flyulykke, hjerteinfarkt eller dø av kreft.
Grusomme ting som vi helst ikke vil tenke på.

Hver dag er stort sett den samme for de fleste.
Klokken ringer, vi stresser for å nå jobben, eller parkeringsplassen, levere barn, full fart hjem, jobber for å tjene nok penger til å betale for huset, bilen, hytta, den store flotte TV.en for ikke å snakke om helst minst like bra som naboen.
De fleste sier, skal bare..... skal bare vente til barna blir større, til jeg har betalt ned lånet, til.....ja til hva?
Vi har fått dette livet, dette ene, så hvorfor ikke leve det.?

Tenker ofte på reklamen som sa at ...eier du mer enn 8 ting, så eier tingene deg.
Vel da er jeg eiet av tingene mine.......og jeg er veldig klar over det. Men jeg kan i alle fall skryte på meg at jeg gjør det jeg kan for å slite meg løs fra den tanken.....
Jeg er meget god på å gi katten i alt som burde gjøres, og gjøre ting som jeg vil gjøre.... litt for god....

Jeg lever og ånder for å reise. Se verden, møte mennesker og nye kulturer.
Jeg kunne egentlig reist hele året...
Så snart jeg ser at jeg kan greie å utføre en reise, vel så gjør jeg det, jeg tenker aldri på at jeg kanskje burde sette av penger til, bil , vaskemaskin osv...just in case... ok ...litt tenker jeg på det, men bare litt...
Bare jeg får reise, så er jeg fornøyd..... jeg kan glatt ha den gamle vaskemaskinen med 800 omdreininger, noen år til, den vasker da rent.
Bilen min er rusten og moden for utskiftning, men den rusler og går...enda, sofaen min var 28 år da jeg solgte den på Finn. Jeg kjøpte en ny for nesten ingenting samme sted... helt greit det og....bare jeg får reise.

Jeg tenker ofte den tanken at livet kan være over i morgen, derfor føler jeg at jeg vil leve det her og nå.
Penger setter ikke begrensningene sa en til meg en gang, det er det du som gjør.........
Jo jeg kunne solgt huset mitt og reist for de millionene jeg sitter igjen med, tenker jeg......ja kanskje det.....

Og det er nok sant. Det er jeg som tar valgene, og setter begrensningene....
Det å tørre å velge, ta muligheter som byr seg og ikke minst, gi litt f...i hva alle andre mener.....det er det viktigste....
Jeg er GAL....har jeg hørt.....
Men de galne har det godt.....


Memento mori»

"Professoren vil bidra til å få oss til å leve mer ærlig med det faktum at vi blir syke og dør.

- Det må vi ikke bare fortrenge. Hvis vi får det til, kan døden paradoksalt sagt bli en helsekilde. Hvis du klarer å få et mer godtatt syn på at du skal dø, kan det hjelpe deg til å leve mer vesentlig. Hvis du litt etter litt inngår et naturlig samliv med at livet er et blandet regnskap, alle blir syke, alle kommer til å dø. Godtar du det kan det hjelpe deg til å tenke «hvorfor står jeg og spinner i disse bagatellene, hvorfor kaster jeg bort livet mitt i disse konfliktene». Du skal dø, for faen.

- Bruk det som en påminnelse om at du må utnytte livet på en vesentlig, lystbetont og meningsfull måte. Sånn sett er ikke døden så dum. De gamle romerne sa jo «memento mori», husk du skal dø, og de mente det var en klok leveregel, rett og slett, som kunne hjelpe deg å leve mer vesentlig så lenge du har livet."
 - Per Fugelli -