søndag 29. april 2012

VÅGSØY

Da tenkte jeg at jeg skulle skrive litt fra stedet jeg er født og oppvokst og som jeg flyttet ifra for snart 18 år siden. Tiden flyr, og jeg føler at det ikke er lenge siden jeg dro.
Vågsøy er ei kommune som ligger nordvest i Nordfjord i Sogn og Fjordane fylke, sør for Stadt. Vågsøy er og navnet på den største øya i kommunen.
Legger ved denne linken her http://www.vivest.no/vaagsoy.html som har masse flotte bilder.

Vågsøy blir bundet til fastlandet av en gang Norges lengste bro 1274 m lang. 
På Vågsøy er der flere små tettsteder i tillegg til Måløy by. Det er Kråkenes, Kvalheim, Vedvik, Halsør, Raudeberg, Refvik, Holvik, Vågsvåg, Oppedalen, Silda.
Det som er litt spesielt med Måløy er jo at gatene har ikke noe navn, dvs de heter rett og slett Gate 1, gate 2 gate 3 osv....der de klatrer oppetter fjellveggen.
Jeg er da oppvokst i gate 1 på Gotteberget.Og jeg oppdaget da jeg tok disse bildene at jeg savner utsikten utover sjøen så jeg blir helt dårlig.
I dag var det et nydelig vær, og jeg tok med meg mitt nyervervede kamera til en meget så rimelig penge og ville prøve det ut.
Så dette er resultatet av et kamera til under 300 kr.
Dette skiltet møter du på Raudeberg

PÅ vei fra Kvalheim til Kråkenes

Stort, imponerende, men ikke spesielt flott midt i naturen


Like ved Kråkenes fyr 





Kråkenes fyr


Kråkenes



Refvik, eller på godt Vågsøy mål "Revikja"


Litt mye tang og tare, men en fantastisk strand på sommeren


Mot Vedvika



En solid gammel mur på Kvalheim



MÅLØY 


Tatt fra Gotteberget 





Ungdomsskolen

Fra Kulen

Måløy by

Måtte ha med Sildoljen som forpestet det meste for ørten år siden.

Fra Kulen mot Raudeberg og Silda
Kannesteinen 

Halsørsanden

søndag 22. april 2012

SPANIA

I fjor i august, måtte jeg av forskjellige årsaker gjøre om på planene mine når det gjaldt ferien.
Det ble sånn kaste seg på en tur fra Ålesund... Og valget ble da Spania og Mallorca.
For første gang i mitt 50 årige liv dro minste og jeg til Spania i 1 uke.
Vi tok da en uspesifisert hoppe på tur. Dette er noe jeg har gjort i alle år...hoppet på uten å vite stort mer.
Men denne gangen endte vi et sted som heter Arenal på Mallorca.
Det ligger ganske langt sørøst .
Det var vel det som var utbygget for sånn ca 30 år siden.
Jeg fant omtrent ikke noen som snakket engelsk. Hotellet var megastort og det var omtrent bare folk i alderen 18 til 25 og så meg.
For å si det slik, så sov vi ikke en eneste natt skikkelig. Det gjorde igjen at intrykket var  dårlig.
MEN, jeg har lyst å si at der var flere som hadde bestilt til dette hotellet fra andre land, og de var av samme oppfatning.Der var 1000 gjester som bodde bare på dette hotellet her. Der var 2 svømmebasseng, og de fleste hadde all inclusive.
Jeg må si at jeg lengtet tilbake til Hellas, med det samme jeg kom til hotellet. Det var jo en dårlig start. Ikke fantes der en eneste perm som kunne si noe om stedet og møter, og ikke skjønte de hva vi spurte etter på hotellet heller. Etter mye om og men, så fikk jeg kontakt med Apollo, og etter nesten 2 dager, kom det en perm med informasjon i resepsjonen.
Dette er faktisk litt i det meste laget for meg både i størrelse på stranden og mennesker.

Heldigvis møtte vi min datters venninne og foreldre første kvelden vår og deres siste. Det reddet litt av nedturen.

Bassenget ved hotellet vårt og grunnen for at det er bare vi her, er at vi var tidlig oppe, og ungdommene sov.

Dette er naboens altan, så det sier jo litt.



Hotellet vi bodde på
Vi tok 2 forskjellige utflukter for å slå i hel denne uka. Så vi fikk sett litt av denne øya. Jeg skjønner jo at det var lenger nord på Mallorca vi skulle bodd. Men sånn er det med hoppe på.....you never know.
Men for all ettertid, jeg skal være veldig trengt på sol for å dra til Spania igjen, det er sikkert. Heretter er det Hellas som gjelder. Jeg liker små steder, med få mennesker, der jeg kan ha fred og fordraglighet uten bråk.

lørdag 21. april 2012

Which Witch

Jeg er en engel til noen knekker mine vinger, da flyr jeg videre på sopelimen!





Teksten over fant jeg et sted på nettet, hvem som er opphavsmannen/kvinnen aner jeg ikke, men det er helt på sin plass til meg. Jeg lar bildet fra Halloween følge med. Det var min store drøm å få anledning til å kle meg som heks. Det spørs om jeg har vært det tidligere i livet??? Og siden jeg snakket om drømmer i går, så var dette en av mine drømmer.......

fredag 20. april 2012

Any dream will do....


I dag tildig var jeg veldig tidlig oppe til meg å være.
Jeg rakk til og med å bruke fjernkontrollen til TV.en og.
Jeg sveipet innom en kanal og fant serien "Step by step"
Der viste de en episode fra Hawaii.
Fra et meget flott hotell på MAUI, som jeg var så heldig å tilbringe noen dager på i desember, for ja...skal vi se...24 år siden. Og en fantastisk flott strand.
Maui på Hawaii er et sted å drømme seg vekk til, ja egentlig Hawaii i det hele tatt. I serien er det bl.a en skuespiller som ser en fantastisk flott Hawaii jente, som han forelsker seg helt i, men hun dukker bare opp og forsvinner igjen...akkurat som i en drøm.
Jeg datt litt vekk i denne episoden i dag, og drømte meg tilbake til Hawaii. Litt langt borte fra virkeligheten, men du så deilig det er med virkelighetsflukter av og til...

Det jeg vil frem til er at det er viktig å drømme, enten det er til Hawaii, Oslo eller Bergen...
Eller kanskje er det bare om en fridag en drømmer....`?
Når jeg drar på jobb enkelte dager kan jeg drømme om at jeg vinner mange millioner, og da drømmer jeg om alt jeg skal gi bort, hva jeg skal gjøre med resten av livet mitt, og hva jeg skal kjøpe meg. At prognosen for å vinne er liten, det er et helt annet tema.
Hvis en ikke tipper, så vinner man ikke.
Og hvis man ikke drømmer seg bort litt.....hvordan skal en da mestre livet....?

Jeg drømmer meg langt vekk når det gjelder reiser, jeg kan sitte på kvelden og se på nye steder og land. Og så langt jeg greier prøver jeg å gjøre alvor av noen av drømmene. Bestille en tur og glede meg i lang tid.

Når datteren min ikke får sove, så sier jeg ...tenk på noe kjekt, så sovner du.
Det gjør jeg selv, og det fungerer for meg.

Jeg jobbet sammen med en dame for noen år siden, hun var samme kaliber som meg, og vi kunne diskutere om hva vi hadde gjort om vi vant mye penger, og vi lo og sa at det var ikke vanskelig å bruke, det tok bare hjemmefra og til jobb det....og vips og vekk var de pengene...og så lo vi godt.
Og så har vi de som med et surt grin sier, at det er helt tåpelig fordi vi ikke kan bruke noe vi ikke har....
Og det er her pessimisten og optimisten kommer inn. ..... Pesimisten får sikkert rett til slutt....mens vi andre har mye moro før det motsatte er bevist.

Overskriften er tittelen på en sang, og den fikk meg til å tenke.....ikke så nøye hva en drømmer...så lenge en drømmer.
Ha en fin fredagskveld....med drømmer.... Any dream will do




torsdag 19. april 2012

Klær skaper folk?

Er det ikke noe som heter det? At klær skaper folk?
Jeg for min del kan ikke huske at jeg går i butikken fordi jeg MÅ ha noe.
Jeg ender opp med å kjøpe nye klær fordi jeg plutselig så noe jeg likte, og ikke kunne greie meg uten, en dag jeg likevel var i den butikken.
Jeg liker å handle klær, og jeg liker å se velstelt ut.
Jeg er glad for jeg bor i Norge og kan kle meg som jeg vil.
En god venninne av meg har valgt et annet land å bo i. Fordi hun er gift der, og må kle seg etter deres regler.
Ære være henne for det. Hun er verdens skjønneste, og hver gang hun nærmer seg sitt nye hjemland, så må den sorte habitten på.
En ting er sikkert, det kunne ikke jeg. Selv om det kunne være enkelt å bare hive "habajaen" over seg når en gikk tom for rene klær, og antrekk.
Sist hun var på besøk her hjemme fikk jeg prøve habitten, og jeg vet ikke helt....
Men jeg følte meg fulstendig innestengt....
Og etter å ha sett på bildet av meg selv under her, så tror jeg at jeg tar meg en tur i klesskapet mitt og leter frem litt friske farger og sommertøy.......

ORD for dagen, eller blir det natta....

Life is short ~

break the rules ~

forgive quickly ~

kiss slowly ~

love truly ~

laugh uncontrollably ~


and never regret anything that made you smile

onsdag 18. april 2012

Frankley my dear, I don't give a damn...

Det står det på min siste erobring på smykkefronten.

Diamonds are a girls best friend... eller hva det nå blir. Klart at diamanter er flott, men finnes andre smykker og som en kan ha flere av og som ikke koster skjorta.....
Jeg er veldig glad i Bjørg Design sine smykker.
http://www.bjorgshop.com/
http://www.gullsmeddahlsveen.no/sølvsmykker/bjorg.html
Jeg har da investert i 4 de siste årene.
"the heart has reasons that reasons cannot know", den er tvetydig den....og midt i min smak.
Eller som den som sier "I tried being reasonable,  I didn't like it".

Jeg angrer ingenting.....  Og nettopp det smykket kjøpte jeg etter min 50 års dag. Jeg fikk et gavekort av to venninner og det stod spesifisert at det skulle gå til akkurat dette smykket. :-) "Je ne regrette rien"
Her kommer bildene av smykkene.
Og i tillegg så har jeg kjøpt et som sier
"All I want is everything, am I asking for too much"
Og med det i overskriften, så har jeg vist 5.
Men jeg bruker de stort sett hver dag. Og er veldig glad i de.




Det neste syns kanskje noen det bør stå "I'm too much" på, kanskje det....

Menneskets beste venn....

Det er vel det hunden er blitt kalt ?
Jeg har faktisk vært oppvokst med hund.
Første jeg kan huske fra min barndom hette Viggo, det tror jeg var en buhund, den var i alle fall svart og hvit. Og den hørte til hos mine besteforeldre.
Senere kom pappa hjem med Laika. Det var en labrador retriver.
Det var kanskje mest pappa som hadde lyst på hund. Jeg var 11 år, og livredd hunden som småbet oss i beina. Jeg husker mamma og meg på bordet i stua, og ringte etter pappa som måtte hente hunden.
Så mye for den innføringen og oppdragelsen.
Laika ble gitt til de som utdanner førerhunder.

Hunder er søte, som med kattunger er alle valper flotte og.
Men de blir store....
Min høyst elskede sønn har da anskaffet seg Sibirian Huskey.
Kanskje litt merkelig valg syns jeg til å begynne med, siden han ikke hadde noen relasjon til hunder i oppveksten.

Men så fant jeg ut at jeg kanskje kunne få lov å låne en av hundene hans, slik at jeg kunne få gått litt tur sammen med noen :-)
Så tenkt så gjort, og i februar kom Easy på besøk. 8 mnd gammel.
Nå har jeg jo hilst på Easy flere ganger før, men det var litt spennende å skulle ha hund helt alene i neste 2 mnd.
Men det gikk over all forventninger.
Jeg har faktisk gått 3 turer for dag. Men det er bare det at den rasen der skal ha mye mer trening enn det jeg både greidde og hadde lyst til å gi henne.
Vi har kost oss i 2 mnd, kanskje ikke sofaen og parketten min like mye, men jeg er veldig imponert over hunderasen. Jeg forstår godt sønnen min som har valgt en slik flott rase.
Og han har og gitt den en god oppdragelse, ikke minst.
Vi låner gjerne Easy igjen vi !!!






.